Utfordringer er normalt noe jeg tar på strak arm, men av og til må man innse at man trenger litt hjelp... Denne omhandler min eldste sønn, og er årsaken til sporadisk bloggstillhet og lite overskudd til å legge igjen spor på andre blogger. Uansett, jeg leser alle kommentarer jeg får, og setter veldig stor pris på hver og en!!!!
For å gjøre en lang historie litt kortere. Min gutt har plagdes med magen i snart 4 år. Altså halve livet. Vi har vært inn og ut av sykehus, og han er undersøkt fra topp til tå uten at legestanden har løst problemet. Vi har måttet svelge mang en "han-kommer-til-å-vokse-det-av-seg" fra leger som ikke har klart å sette seg inn i hvordan dette påvirker en liten gutt. For hvilken trøst er det for et barn at han muligens blir bra til han blir voksen... seriøst???
Jeg har i alle disse årene hevdet at det må være noe i maten som utløser problemene, men har blitt møtt av mang en "han-kommer-til-å-vokse-det-av-seg" av og til kombinert med litt himling med øynene... og jeg trenger ikke være tankeleser for å forstå at det til tider tenkes "hysterisk mor" om meg. Er det noe jeg ikke er, er det hysterisk! Men mamma, det er jeg, og jeg har følt lengst inn i mamma-hjertet at det er noe som ikke stemmer og at det er relatert til mat.
For tre år siden kuttet vi ut absolutt alt melkeprotein, men han ble ikke helt bra. Og barnelegen mente vi var på villspor. Ettersom årene har gått uten tegn til forbedring har desperasjonen i heimen steget. I sommer førte et tips fra en god kollega oss til en privatklinikk i Oslo. Der har han blitt utredet etter alle kunstens regler, og gjett hva.... Jeg hadde rett. Problemene skyldes etter all sannsynlighet matintoleranser, og da mener jeg i flertall. Han hadde fullt utslag på melk, hvete, ris, gluten, havre, bygg og potetstivelse. Forklarer hvorfor han ikke ble bra bare ved å kutte ut melk, spesielt siden vi begynte å bruke ris og havremelk i stedet....
Vi er så utrolig lettet over endelig å få noen svar! Vi skulle jo selvsagt ønske at han hadde samme mage som sin pappa og lillebror, som ser ut til å tåle ALT. Men nå er situasjonen slik den er, det er ikke verdens undergang, det er noe vi kan gjøre noe med. Jeg er glad i å lage mat, og tar utfordringen på strak arm, men skal heldigvis få litt hjelp på veien! Jeg velger å se på det som noe positivt som kan gagne hele familien på sikt! Vi kommer til å bli så sunne! Til uken skal jeg i et møte med en ernæringsfysiolog som skal hjelpe meg å lage en plan for de tre neste månedene. Den hjelpen kommer godt med!
Jeg har begynt allerede, og idag har jeg bakt polarbrød basert på quinoa og bokhvete som han tåler. De ble kjempegode! Kanskje jeg deler noen oppskrifter fremover.
Ønsker deg som har klart å lese deg gjennom dette "verdens-lengste-innlegg" riktig god helg!!! Dersom du vet om noen gode allergi/ intoleranse-blogger tar jeg imot tips med stor takk!!!
