lørdag 17. november 2012

Aldri si aldri....

Kommoden jeg tidligere sa aldri skulle males har blitt hvit. Jeg har arvet denne nydelige gamle kommoden etter mormor. Den er laget av min tippoldefar, noe som gjør den enda mer spesiell for meg. Da jeg fikk den manglet den en fot, en av utskjæringene var knekt og den hadde mange stygge riper og hakk. Etter en runde hos en flink møbelsnekker ble den så god som ny! Men den passet ikke inn noe sted her hos oss, og i tillegg var all fargen pusset vekk på toppen. Etter å ha tenkt meg om i flere år kom jeg frem til at kommoden måtte bli hvit, og som tenkt så gjort.


I forbindelse med at vi pusset opp soverommet tidlig i høst ble den malt, og jeg må innrømme at jeg angret litt underveis, men etter å ha sett det ferdige resultatet har jeg ikke angret!

  
Fortsatt god helg til deg! Vi har en lat lørdag. Herlig!!!

Om du lurer på hvor julestrømpeholderne jeg
viste i forrige innlegg er fra kan du klikke her. 

3 kommentarer:

Blåbærtua sa...

Så utrulig flott kommode,sikkelig fine blei den jo når du malte den:)
Ønsker deg ein fin lørdag:)
Klem fra Lillian

Thing sa...

Kommoden ble nydelig! ♥

Takk for link! =)

Martilie sa...

Kommoder er helt nydelig! Viktigst at man bruker den og fargen tar ikke bort minner og den gode følelsen for møbelet. Lekkert!

Og for en genial julestrømpeholder- har akkurat samme problem. Kan jeg spørre hvor du fikk tak i denne finfine varianten?

Klem fra Tove